K r a g e r ø s k j æ r g å r d e n
M O N T E S S O R I S K O L E
Nyheter
Barnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er fundamentene i den pedagogiske filosofien som en montessoriskole baserer seg på.
Det absorberende sinn
Barnas naturlige glede over å lære og utforske skal pleies. Barna ”lærer å lære”, og å jobbe selvstendig. Frihet betyr ikke frihet fra noe, men frihet til noe; nemlig å handle innenfor klare grenser i et godt og nøye tilrettelagt miljø. Et lite barn tilegner seg kunnskap på en enestående måte. –Tenk bare på alt barnet lærer i løpet av sine første leveår..! Som voksne trenger vi langt mer tid på å tilegne oss like mye kunnskap som vi gjorde som små barn. I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en svamp som absorberer alle inntrykk. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg av kunnskaper, og barnehagen og skolen har en enestående mulighet til å gi barnet det det trenger.
Sensitive perioder
Maria Montessori bemerket seg at det barnet interesserer seg for varierer med alder og modenhet. Hun observerte også at interesseforandring følger et gitt mønster som er likt for alle barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, snakke, gå og så videre – og derfra videre til interessen for lesing, matematikk, verden og verdensrommet. Hun kalte disse periodene for sensitive perioder, og understreket betydningen av å ta vare på disse og å gi barna stimuli til å lære i disse periodene.
Frihet, selvstendighet og orden
Arbeidsro er viktig, og barna skal lære å respektere hverandres arbeid. Som hovedregel gjøres alt arbeid på skolen, og barna får derfor ikke tradisjonelle hjemmelekser. Barnet kjenner best sine egne behov og interesser, og gis frihet til å velge arbeidsoppgaver. Barna får også mulighet til å arbeide uforstyrret i sin egen takt med tilpasset arbeidsmateriell.
Litt om Maria Montessori
Maria Montessori var Italias første kvinnelige lege. Hun fikk sin første ansettelse i barneavdelingen ved den psykiatriske universitetsklinikken i Roma, og kom for første gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Montessori observerte at barna var helt uten stimulering, men erfarte at barna kunne lære mye, bare de fikk tilrettelagt undervisning. Gjennom sitt arbeid med disse barna ble hun stadig mer over-bevist om at deres problemer var vel så meget av pedagogisk som av medisinsk art. Dette førte henne videre til studier i pedagogikk. Da Montessori etterhvert fikk muligheten til å utvikle et undervisningstilbud for de psykisk utviklingshemmede barna ved klinikken, fikk hun også satt sine idéer ut i praksis.
Inspirert av datidens store pedagoger, som Itard og Séguin, utviklet hun materiell som barna kunne arbeide med.
Barna ble aktive på en positiv måte, og hun oppdaget at de kunne lære seg mye som man i utgangspunktet ikke ville tiltrodd dem.
I montessoriskolen får elevene velge emne, arbeidsplass og hvor lenge de skal holde på med en oppgave, etter egne forutsetninger. Elevene lærer seg
å legge opp arbeidet sitt selv eller sammen med andre, formulerer problemene sine og planlegger presentasjonen sin. Læreren er veileder. På denne måten blir ikke elevene passive mottagere av lærerens kunnskaper, men tar selv ansvar for arbeidet sitt, og deltar aktivt i planleggingen. Elevenes frihet strekker seg til at de selv får velge hvordan de vil arbeide, ikke hvorvidt de vil arbeide. Samtidig er det viktig at læreren griper inn mot alt som motvirker et godt arbeidsmiljø. En montessorigruppe kjennetegnes av et yrende liv – men samtidig stor ro. Det yrende livet skyldes at barna arbeider individuelt eller i grupper, med lite lærerstyrt
undervisning. Noen ligger på gulvet med store matteprosjekter, noen sitter ved PC-en ogstuderer geografi. Andre sitter i en liten gruppe rundt et bord og diskuterer eller samarbeider om et gitt tema.
Samtidig er det rolig i klasserommet. Barna snakker med lav stemme, og respekten for medelevers arbeid er fundamental. Fordi elevene får jobbe med det de har behov for, har de også gleden av å kunne konsentrere seg i dybden. Elevene får arbeide uforstyrret i lange perioder, gjerne opptil tre timer. Dette gir anledning til ro og arbeids-disiplin, som igjen gjør at læringen kan tilpasses hvert enkelt barn. Vi erfarer at elever som kommer fra mer tradisjonelle skoler ofte trenger lang tid – opp til et helt år – for å bygge opp denne typen arbeidsdisiplin.
Tilrettelagt miljø og omgivelser
Et grunnleggende prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljøet.
Dette begrepet omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også undervisningsmateriellet som benyttes, såvel som læreren, medelevene og andre voksenpersoner i miljøet.
Litt om Maria Montessori
Maria Montessori var Italias første kvinnelige lege. Hun fikk sin første ansettelse i barneavdelingen ved den psykiatriske universitetsklinikken i Roma, og kom for første gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Montessori observerte at barna var helt uten stimulering, men erfarte at barna kunne lære mye, bare de fikk tilrettelagt undervisning. Gjennom sitt arbeid med disse barna ble hun stadig mer over-bevist om at deres problemer var vel så meget av pedagogisk som av medisinsk art. Dette førte henne videre til studier i pedagogikk. Da Montessori etterhvert fikk muligheten til å utvikle et undervisningstilbud for de psykisk utviklingshemmede barna ved klinikken, fikk hun også satt sine idéer ut i praksis.
Inspirert av datidens store pedagoger, som Itard og Séguin, utviklet hun materiell som barna kunne arbeide med.
Barna ble aktive på en positiv måte, og hun oppdaget at de kunne lære seg mye som man i utgangspunktet ikke ville tiltrodd dem.
For at eleven skal føle seg trygg, er det viktig at han eller hun kan stole på omgivelsene. Elevene må vite hvor bøker, materiell og midler til informasjonsinnhenting finnes, og vite
når disse er tilgjengelige, slik at de kan planlegge og fullføre oppgavene de
har startet på. Derfor er det viktig at elevene også får ansvar for eget skole-miljø, for eksempel ved å legge på plass det de har brukt, slik at alle kan ha nytte av det. Barna hjelper hverandre med å følge gjeldende regler og rutiner.
Den aldersblandede elevgruppen bidrar til hjelp og støtte mellom elevene, på tvers av trinn.
Montessorimateriellet – en god hjelp i læringsprosessen
For å hjelpe og stimulere barnet med innlæring og trening, utviklet Maria Montessori ulikt materiell for praktiske, sansetrenende og intellektuelle øvelser. Montessori sin idé om innlæring handlet om å bevege seg fra det konkrete til det abstrakte. Matematikkmateriellet gir for eksempel barnet grundig talloppfatning og tydelige begreper om regneoperasjoner.
Det aller meste av montessorimateriellet fyller flere funksjoner. De yngste barna jobber ofte sensorisk, og senere bruker de det samme materiellet for intellektuell forståelse. Mesteparten av materiellet er dessuten selvkorrigerende. Barna får dermed oppleve tilfredsstillelsen som ligger i å selv kunne se at de lykkes med å løse en oppgave.
Litt om Maria Montessori
Maria Montessori var Italias første kvinnelige lege. Hun fikk sin første ansettelse i barneavdelingen ved den psykiatriske universitetsklinikken i Roma, og kom for første gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Montessori observerte at barna var helt uten stimulering, men erfarte at barna kunne lære mye, bare de fikk tilrettelagt undervisning. Gjennom sitt arbeid med disse barna ble hun stadig mer over-bevist om at deres problemer var vel så meget av pedagogisk som av medisinsk art. Dette førte henne videre til studier i pedagogikk. Da Montessori etterhvert fikk muligheten til å utvikle et undervisningstilbud for de psykisk utviklingshemmede barna ved klinikken, fikk hun også satt sine idéer ut i praksis.
Inspirert av datidens store pedagoger, som Itard og Séguin, utviklet hun materiell som barna kunne arbeide med.
Barna ble aktive på en positiv måte, og hun oppdaget at de kunne lære seg mye som man i utgangspunktet ikke ville tiltrodd dem.
Litt om Maria Montessori
Maria Montessori var Italias første kvinnelige lege. Hun fikk sin første ansettelse i barneavdelingen ved den psykiatriske universitetsklinikken i Roma, og kom for første gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Montessori observerte at barna var helt uten stimulering, men erfarte at barna kunne lære mye, bare de fikk tilrettelagt undervisning. Gjennom sitt arbeid med disse barna ble hun stadig mer over-bevist om at deres problemer var vel så meget av pedagogisk som av medisinsk art. Dette førte henne videre til studier i pedagogikk. Da Montessori etterhvert fikk muligheten til å utvikle et undervisningstilbud for de psykisk utviklingshemmede barna ved klinikken, fikk hun også satt sine idéer ut i praksis.
Inspirert av datidens store pedagoger, som Itard og Séguin, utviklet hun materiell som barna kunne arbeide med.
Barna ble aktive på en positiv måte, og hun oppdaget at de kunne lære seg mye som man i utgangspunktet ikke ville tiltrodd dem.
I 1907 ble Montessori leder for en før-skole i Romas fattigkvarter. I sitt Casa dei bambini (Barnas hus) utarbeidet hun en pedagogikk som skulle bli bane-brytende, blant annet ved at den bygget på barnas frivillige medvirkning, og vektla deres rett til å utvikle seg fritt.
Maria Montessori var en kvinne forut for sin tid. Hun gikk sterkt inn for å opprette en pedagogisk vitenskap, noe som skulle lede henne til å oppdage barnets iboende muligheter og spesifikke behov. Hvis barnet fra starten ble tatt hånd om på en måte som var tilpasset barnets utviklingsnivå og behov, ville skjulte muligheter komme til syne og lede til en mer allsidig personlighetsutvikling.
Montessori skrev en rekke bøker om sine erfaringer og observasjoner av barn, og hun utformet den pedaogiske metoden som siden har fått navnet hennes. Hun grunnla utdanningssentra for lærere, og holdt forelesninger over hele verden, blant annet i Norge, Sverige og Danmark. Mange av forelesningene hennes er nedskrevet og senere
utgitt.
Maria Montessori etablerte Association Montessori Internationale (AMI) i Amsterdam, hvis hovedoppgave er å føre en korrekt tolkning av Montessoris pedagogikk, og å utdanne pedaogoger i Montessori-metoden.
Etter Montessoris død i 1952, overtok
sønnen Mario ledelsen av AMI.
Barnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er fundamentene i den pedagogiske filosofien som en montessori-skole baserer seg på. Barnas naturlige glede over å lære og utforske skal pleies. Barna ”lærer å lære”, og å jobbe selvstendig. Frihet betyr ikke frihet fra noe, men frihet til noe; nemlig å handle innenfor klare grenser i et godt og nøye tilrettelagt miljø.
Et lite barn tilegner seg kunnskap på en enestående måte. Tenk bare på alt barnet lærer i løpet av sine første leveår..! Som voksne trenger vi langt mer tid på å tilegne oss like mye kunnskap som vi gjorde som små barn. I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en svamp som
absorberer alle inntrykk. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg av kunnskaper, og barnehagen og skolen har derfor en enestående mulighet til å gi barnet det som det trenger.
Maria Montessori bemerket seg at det barnet interesserer seg for varierer med alder og modenhet. Hun observerte også at interesse-forandring følger et gitt mønster som er likt for alle barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, snakke, gå og så videre – og derfra
videre til interessen for lesing, matematikk, verden og verdens-rommet. Hun kalte disse
periodene for sensitive perioder, og understreket betydningen av å ta vare på disse og å gi barna stimuli til å lære i disse periodene.
Arbeidsro er viktig, og barna skal lære å respektere hverandres arbeid. Som hovedregel gjøres alt arbeid på skolen, og barna får derfor ikke tradisjonelle hjemme-lekser. Barnet kjenner best sine egne behov og interesser, og gis frihet til å velge arbeidsoppgaver. Barna får også mulighet til å arbeide uforstyrret i sin egen takt med
tilpasset arbeidsmateriell. Dette er noen av de viktigste forutsetningene i montessori-pedagogikkens metode.
I montessoriskolen får elevene velge emne, arbeidsplass og hvor lenge de skal holde på med en oppgave, etter egne forutsetninger. Elevene lærer seg å legge opp arbeidet sitt selv eller sammen med andre, formulerer problemene sine og planlegger presentasjonen sin. Læreren er veileder. På denne måten blir ikke elevene passive mottagere av lærerens kunnskaper, men tar selv ansvar for arbeidet sitt, og deltar aktivt i planleggingen. Elevenes frihet strekker seg til at de selv får velge hvordan de vil arbeide, ikke hvorvidt de vil arbeide. Samtidig er det viktig at læreren griper inn mot alt som motvirker et godt arbeidsmiljø.
En montessorigruppe kjennetegnes av et yrende liv – men samtidig stor ro. Det yrende livet skyldes at barna arbeider individuelt eller i grupper, med lite lærerstyrt undervisning. Barna arbeider med det de selv ønsker, enten de er seks eller tretten år
gamle. Noen ligger på gulvet med store matteprosjekter, noen sitter ved PC-en og
studerer geografi. Andre sitter i en liten gruppe rundt et bord og diskuterer eller samarbeider om et gitt tema. Samtidig er det rolig i klasserommet. Barna snakker med lav stemme, og respekten for medelevers arbeid er fundamental. Fordi elevene får jobbe med det de har behov for, har de også gleden av å kunne konsentrere seg i dybden. Elevene får arbeide uforstyrret i lange perioder, gjerne opptil tre timer. Dette gir anledning til ro og arbeidsdisiplin, som igjen gjør at læringen kan tilpasses hvert enkelt barn. Vi erfarer at elever som kommer fra mer tradisjonelle skoler ofte trenger lang tid – opp til et helt år – for å bygge opp denne typen arbeidsdisiplin.
Et grunnleggende prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljøet. Dette begrepet omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også
undervisningsmateriellet som benyttes, såvel som læreren, medelevene og andre voksenpersoner i miljøet. For at eleven skal føle seg trygg, er det viktig at han eller hun kan stole på omgivelsene.
Elevene må vite hvor bøker, materiell og midler til informasjonsinnhenting finnes, og vite når disse er tilgjengelige, slik at de kan planlegge og fullføre de arbeids-oppgaver de har startet på. Derfor er det viktig at elevene også får ansvar for eget skolemiljø, for eksempel ved å legge på plass det de har brukt, slik at alle kan ha nytte av det. Barna hjelper hverandre med å følge gjeldende regler og rutiner. Den aldersblandede elevgruppen bidrar til hjelp og støtte mellom elevene, på tvers av trinn.
For å hjelpe og stimulere barnet med innlæring og trening, utviklet Maria Montessori ulikt materiell for praktiske, sansetrenende og intellektuelle øvelser. Montessori sin idé om innlæring handlet om å bevege seg fra det konkrete til det abstrakte. Matematikkmateriellet gir for eksempel barnet grundig talloppfatning og tydelige begreper om regneoperasjoner. Det aller meste av montessori-materiellet fyller flere funksjoner. De yngste barna jobber ofte sensorisk, og senere bruker de det samme materiellet for intellektuell forståelse. Mesteparten av materiellet er dessuten selvkorrigerende. Barna får dermed oppleve tilfredsstillelsen som ligger i å selv kunne se at de lykkes med å løse en oppgave.
Maria Montessori var Italias første kvinnelige lege. Hun fikk sin første ansettelse i
barneavdelingen ved den psykiatriske universitetsklinikken i Roma, og kom for første
gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Hun observerte at barna var helt uten
stimulering, men erfarte at barna kunne lære mye, bare de fikk tilrettelagt undervisning.
Gjennom sitt arbeid med disse barna ble hun stadig mer overbevist om at deres problemer var vel så meget av pedagogisk som av medisinsk art. Dette førte henne videre til studier i pedagogikk.
Da Montessori etterhvert fikk muligheten til å utvikle et undervisningstilbud for de psykisk utviklingshemmede barna ved klinikken, fikk hun også satt sine idéer ut i praksis.
Inspirert av datidens store pedagoger Itard og Séguin, utviklet hun materiell som barna
kunne arbeide med. Barna ble aktive på en positiv måte, og hun oppdaget at de kunne
lære seg mye som man i utgangspunktet ikke ville tiltrodd dem.
I 1907 ble Montessori leder for en førskole i Romas fattigkvarter. I sitt Casa dei bambini
(Barnas hus) utarbeidet hun en pedagogikk som skulle bli banebrytende, blant annet ved
at den bygde på barnas frivillige medvirkning, og vektla deres rett til å utvikle seg fritt.
Hun gikk sterkt inn for å opprette en pedagogisk vitenskap, noe som skulle lede henne til å oppdage barnets iboende muligheter og spesifikke behov. Hun så at det lå store ressurser skjult i det spirende menneskesinnet. Hvis barnet fra starten av ble tatt hånd om på en måte som var tilpasset barnets utviklingsnivå og behov, ville skjulte muligheter komme til syne og lede til en mer allsidig personlighetsutvikling.
Montessori skrev en rekke bøker om sine erfaringer og observasjoner av barn, og hun
utformet den pedaogiske metoden som siden har fått navnet hennes. Hun grunnla
utdannelsessentra for lærere og holdt forelesninger over hele verden, blant annet i
Norge, Sverige og Danmark. Mange av forelesningene hennes er nedskrevet og senere
utgitt. Montessori samarbeidet med datidens mest kjente pedagoger og filosofer, blant
dem var Sigmund Freud og Jean Piaget.
Maria Montessori etablerte Association Montessori Internationale (AMI) i Amsterdam, hvis
hovedoppgave er å føre en korrekt tolkning av Montessoris pedagogikk, og å utdanne pedaogoger i montessorimetoden. Etter Montessoris død i 1952, overtok sønnen Mario ledelsen av AMI.
Barnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er fundamentene i den pedagogiske filosofien som en montessoriskole baserer seg på. Barnas naturlige glede over å lære og utforske skal pleies. Barna ”lærer å lære”, og å jobbe selvstendig. Frihet betyr ikke frihet fra noe, men frihet til noe; nemlig å handle innenfor klare grenser i et godt og nøye tilrettelagt miljø.
Et lite barn tilegner seg kunnskap på en enestående måte. Tenk bare på alt barnet lærer i løpet av sine første leveår..! Som voksne trenger vi langt mer tid på å tilegne oss like mye kunnskap som vi gjorde som små barn.
I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en svamp som absorberer alle inntrykk. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg av kunnskaper, og barnehagen og skolen har derfor en enestående mulighet til å gi barnet det som det trenger.
Maria Montessori bemerket seg at det barnet interesserer seg for varierer med alder og modenhet. Hun observerte også at interesse-forandring følger et gitt mønster som er likt for alle barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, snakke, gå og så videre – og derfra
videre til interessen for lesing, matematikk, verden og verdensrommet. Hun kalte disse periodene for sensitive perioder, og understreket betydningen av å ta vare på disse og å gi barna stimuli til å lære i disse periodene.
Arbeidsro er viktig, og barna skal lære å respektere hverandres arbeid. Som hovedregel gjøres alt arbeid på skolen, og barna får derfor ikke tradisjonelle hjemmelekser. Barnet kjenner best sine egne behov og interesser, og gis frihet til å velge arbeidsoppgaver. Barna får også mulighet til å arbeide uforstyrret i sin egen takt med tilpasset arbeidsmateriell. Dette er noen av de viktigste forutsetningene i montessoripedagogikkens metode.
I montessoriskolen får elevene velge emne, arbeidsplass og hvor lenge de skal holde på med en oppgave, etter egne forutsetninger. Elevene lærer seg å legge opp arbeidet sitt selv eller sammen med andre, formulerer problemene sine og planlegger presentasjonen sin. Læreren er veileder. På denne måten blir ikke elevene passive mottagere av lærerens kunnskaper, men tar selv ansvar for arbeidet sitt, og deltar aktivt i planleggingen. Elevenes frihet strekker seg til at de selv får velge hvordan de vil arbeide, ikke hvorvidt de vil arbeide. Samtidig er det viktig at læreren griper inn mot alt som motvirker et godt arbeidsmiljø.
En montessorigruppe kjennetegnes av et yrende liv – men samtidig stor ro. Det yrende livet skyldes at barna arbeider individuelt eller i grupper, med lite lærerstyrt undervisning. Barna arbeider med det de selv ønsker, enten de er seks eller tretten år gamle. Noen ligger på gulvet med store matteprosjekter, noen sitter ved PC-en og studerer geografi. Andre sitter i en liten gruppe rundt et bord og diskuterer eller samarbeider om et gitt tema. Samtidig er det rolig i klasserommet. Barna snakker med lav stemme, og respekten for medelevers arbeid er fundamental. Fordi elevene får jobbe med det de har behov for, har de også gleden av å kunne konsentrere seg i dybden. Elevene får arbeide uforstyrret i lange perioder, gjerne opptil tre timer. Dette gir anledning til ro og arbeidsdisiplin, som igjen gjør at læringen kan tilpasses hvert enkelt barn. Vi erfarer at elever som kommer fra mer tradisjonelle skoler ofte trenger lang tid – opp til et helt år – for å bygge opp denne typen arbeidsdisiplin.
Et grunnleggende prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljøet.
Dette begrepet omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også undervisningsmateriellet som benyttes, såvel som læreren, medelevene og andre voksenpersoner i miljøet. For at eleven skal føle seg trygg, er det viktig at han eller hun kan stole på omgivelsene. Elevene må vite hvor bøker, materiell og midler til informasjonsinnhenting finnes, og vite når disse er tilgjengelige, slik at de kan planlegge og fullføre de arbeidsoppgaver de har startet på. Derfor er det viktig at elevene også får ansvar for eget skolemiljø, for eksempel ved å legge på plass det de har brukt, slik at alle kan ha nytte av det. Barna hjelper hverandre med å følge gjeldende regler og rutiner. Den aldersblandede elevgruppen bidrar til hjelp og støtte mellom elevene, på tvers av trinn.
For å hjelpe og stimulere barnet med innlæring og trening, utviklet Maria Montessori ulikt materiell for praktiske, sansetrenende og intellektuelle øvelser. Montessori sin idé om innlæring handlet om å bevege seg fra det konkrete til det abstrakte. Matematikkmateriellet gir for eksempel barnet grundig talloppfatning og tydelige begreper om regneoperasjoner. Det aller meste av montessori-materiellet fyller flere funksjoner. De yngste barna jobber ofte sensorisk, og senere bruker de det samme materiellet for intellektuell forståelse. Mesteparten av materiellet er dessuten selvkorrigerende. Barna får dermed oppleve tilfredsstillelsen som ligger i å selv kunne se at de lykkes med å løse en oppgave.
Maria Montessori var Italias første kvinnelige lege. Hun fikk sin første ansettelse i barneavdelingen ved den psykiatriske universitetsklinikken i Roma, og kom for første gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Hun observerte at barna var helt uten stimulering, men erfarte at barna kunne lære mye, bare de fikk tilrettelagt undervisning.
Gjennom sitt arbeid med disse barna ble hun stadig mer overbevist om at deres problemer var vel så meget av pedagogisk som av medisinsk art. Dette førte henne videre til studier i pedagogikk.
Da Montessori etterhvert fikk muligheten til å utvikle et undervisningstilbud for de psykisk utviklingshemmede barna ved klinikken, fikk hun også satt sine idéer ut i praksis. Inspirert av datidens store pedagoger; Itard og Séguin, utviklet hun materiell som barna kunne arbeide med. Barna ble aktive på en positiv måte, og hun oppdaget at de kunne lære seg mye man i utgangs-punktet ikke ville tiltrodd dem.
I 1907 ble Montessori leder for en førskole i Romas fattigkvarter. I sitt Casa dei bambini (Barnas hus) utarbeidet hun en pedagogikk som skulle bli banebrytende, blant annet ved at den bygde på barnas frivillige medvirkning, og vektla deres rett til å utvikle seg fritt. Hun gikk sterkt inn for å opprette en pedagogisk vitenskap, noe som skulle lede henne til å oppdage barnets iboende muligheter og spesifikke behov. Hun så at det lå store ressurser skjult i det spirende menneske-sinnet. Hvis barnet fra starten av ble tatt hånd om på en måte som var tilpasset barnets utviklingsnivå og behov, ville skjulte muligheter komme til syne og lede til en mer allsidig personlighetsutvikling.
Montessori skrev en rekke bøker om sine erfaringer og observasjoner av barn, og hun utformet den pedaogiske metoden som siden har fått navnet hennes. Hun grunnla utdannelsessentra for lærere og holdt forelesninger over hele verden, blant annet i Norge, Sverige og Danmark. Mange av forelesningene er nedskrevet og senere utgitt. Montessori samarbeidet med datidens mest kjente pedagoger og filosofer, blant dem var både Sigmund Freud og Jean Piaget.
Maria Montessori etablerte så Association Montessori Internationale (AMI) i Amsterdam, hvis hovedoppgave er å føre en korrekt tolkning av Montessoris pedagogikk, og å utdanne pedaogoger i montessorimetoden. Etter Montessoris død i 1952, overtok sønnen Mario ledelsen av AMI.
Hva er Montessoripedagogikk? Videoen er laget av Norsk Montessoriforbund.
Om Montessori
Informasjon til foreldre
Kalender
En montessoriskole er organisert på en litt annen måte enn en offentlig skole. Barna er delt inn i aldersblandede grupper; småtrinnet med barn fra første til tredje trinn, og mellomtrinnet med barn fra fjerde til sjuende trinn. Kragerøskjærgården Montessoriskole er en heldagsskole, og skoledagen varer like lenge for alle trinn. Dagen varer fra 08:15 til 14:45.
Skoledagen starter med felles frokost før vi setter i gang med en arbeidsøkt som varer i tre timer. Denne første delen av dagen jobber barna hovedsaklig med teoretiske fag. Midt på dagen har elever og lærere en felles spisepause på 30 minutter, etterfulgt av en lengre utepause med god tid til lek og fysisk utfoldelse på skolens uteområde.
Ettermiddagsøkten er i hovedsak praktisk-/estetiske fag og prosjektarbeid. Vi har uteskole minst én ettermiddag i uka, der vi drar på tur og bruker naturen til undervisning og sosialt samspill. På denne måten blir natur og historie, kunst og kulturliv en naturlig del av undervisningen. Friluftsliv i nærmiljøet gir elevene kunnskap og respekt for natur og miljø.
Skolen serverer sunn og variert mat i lunsjpausen fire dager i uken. Barna får også frukt og grønnsaker som mellommåltid i løpet av dagen.
Skolevei og skyss
Barna som bor på fastlandet og andre øyer blir skysset av Kragerø Fjordbåtselskap mellom hjemsted og Skåtøy. All skoleskyss er gratis for elevene, og turen fra byen til skolen tar cirka ti minutter hver vei.
Fergen henter barna på fergeleiet i byen klokken 07:50 og leverer samme sted cirka. klokken 15.20.
Skolehverdagen
En montessoriskole er organisert på en litt annen måte enn en offentlig skole. Barna er delt inn i aldersblandede grupper; småtrinnet med barn fra første til tredje trinn, og mellomtrinnet med barn fra fjerde til sjuende trinn. Kragerøskjærgården
Montessoriskole er en heldagsskole, og skoledagen varer like lenge for alle trinn. Dagen varer fra 08:15 til 14:45.
Skoledagen starter med felles frokost før vi setter i gang med en arbeidsøkt som varer i tre timer. Denne første delen av dagen jobber barna hovedsaklig med teoretiske fag. Midt på dagen har elever og lærere en felles spisepause på 30 minutter, etterfulgt av en lengre utepause med god tid til lek og fysisk utfoldelse på skolens uteområde.
Ettermiddagsøkten er i hovedsak
praktisk-/estetiske fag og prosjektarbeid. Vi har uteskole minst én ettermiddag i uka, der vi drar på tur og bruker naturen til
undervisning og sosialt samspill.
På denne måten blir natur og historie, kunst og kulturliv en naturlig del av undervisningen.
Friluftsliv i nærmiljøet gir elevene kunnskap og respekt for natur og miljø.
Skolen serverer sunn og variert mat i lunsjpausen fire dager i uken. Barna får også frukt og grønnsaker som mellommåltid i løpet av dagen.
Skolevei og skyss
Barna som bor på fastlandet og andre øyer blir skysset av Kragerø Fjordbåtselskap mellom hjemsted og Skåtøy. All skoleskyss er gratis for elevene, og turen fra byen til skolen tar cirka ti minutter hver vei.
Fergen henter barna på fergeleiet i byen klokken 07:50 og leverer samme sted cirka. klokken 15.20.
Galleri
Arlyn van Voornveld-Wiegel
Pedagogisk leder og kontaktlærer for mellomtrinnet
arlyn@kragero-montessori.no
Roos Wink
Kontaktlærer for småtrinnet
roos@kragero-montessori.no
Rikke Uberg Thorkildsen (1. trinn)
Ole Kristian Honerud (2. trinn)
Kjersti Tolleskoven (3. trinn)
Ingun Buen Andresen (4. trinn)
Tove Michelle Hjallum (6. trinn)
Tina Sjøberg (7. trinn)
E-post: ksmfau@gmail.com
Kontakt
